Referanser er en kritisk del av enhver rekrutteringsprosess.
De gir innsikt som kanskje ikke fremkommer i et intervju eller i kandidatens CV. Samtidig er det en del av prosessen som ofte kan bli undervurdert eller håndtert på en rutinemessig måte.
Men hvordan sikrer vi at denne delen av prosessen faktisk gir oss den informasjonen vi trenger?
Kandidatens kontroll over referansene
Det er vanlig praksis at kandidaten selv velger sine referanser. Dette gir naturligvis et fortrinn for kandidaten, ettersom de ofte velger personer de vet vil gi dem positive tilbakemeldinger. Det er sjeldent at en kandidat setter opp noen som kan belyse deres svakheter eller utfordringer. Det er derfor viktig å erkjenne at referanser i mange tilfeller kan være noe preget av kandidatens kontroll.
Men betyr dette at referanser er mindre verdifulle? Absolutt ikke. Det handler snarere om hvordan vi som rekrutterere nærmer oss denne delen av prosessen.
Stille de rette spørsmålene
En av nøklene til å få verdifull informasjon fra en referansesamtale ligger i å stille de rette spørsmålene. Mange faller kanskje i fellen ved å spørre generelle spørsmål som «Hvordan var kandidaten å jobbe med?» eller «Ville du ansatt vedkommende igjen?» Dette gir ofte velmenende, men overfladiske svar.
For å unngå dette kan man stille mer åpne, spesifikke spørsmål som krever refleksjon og detaljer fra referansen. Eksempler på slike spørsmål kan være:
- «Kan du beskrive en konkret utfordring kandidaten har stått overfor, og hvordan de håndterte den?»
- «Hvordan samarbeider kandidaten med kolleger under press?»
- «Hva er kandidatens største utviklingspotensial?»
- «Hvordan reagerer kandidaten på konstruktiv tilbakemelding?»
Dette tvinger referansen til å komme med eksempler og situasjoner, noe som gir et mer nyansert bilde av kandidatens styrker og svakheter.
Referanser fra uventede kilder?
En annen metode for å få mer upartisk informasjon er å utforske muligheten for å få referanser fra personer kandidaten kanskje ikke har satt opp selv. Dette kan være tidligere kolleger eller samarbeidsparter som har jobbet nært med kandidaten, men som kanskje ikke har blitt valgt ut som formelle referanser. Selv om det kan være utfordrende å få tak i slike, kan det gi en mer objektiv vurdering.
